Dåpen er en gave som gis oss på grunn av Guds kjærlighet og ikke på grunn av den enkeltes tro. Dåpen er inngangen til et fellesskap av kristen tro og tradisjon.
Dåpen er en handling basert på tillit til at Guds løfter bærer gjennom liv og død. Det er lett å tenke: «tror jeg nok?» Dåpens svar på dette er at det er ikke vi selv, men Guds løfter og kjærlighet som holder og som bærer dåpshandlingen.
Dåpsliturgien beskriver dåpen som en gave og som inngang til fellesskapet i menigheten og i den verdensvide kirke.
Dåpen – vi nevnes ved navn
Når foreldre bærer sitt barn til dåp, er det for å gi barnet en tilhørighet som er verdifull.
Dåpen er ingen navngivingseremoni, men i dåpen nevnes vi ved navn i en offentlig sammenheng i menighetens fellesskap, og for Gud.
Dåpen – en hellig handling
Dåpen er et sakrament og en hellig handling. Vi døpes «etter Jesu Kristi ord og befaling», som er Dåpsbefalingen i Matteusevangeliet (kap 28, v18-20). Vannet er sentralt i dåpen. Vannet er livsviktig for alt som lever, og vannet er symbol for liv og vekst.
Dåpen - et håp
Livet er både sterkt og skjørt. Vi ser stadig ondskapens og dødens virkelighet, i oss og rundt oss. Dåpen tar ikke bort det som er vondt eller vanskelig, men den gir en ny dimensjon. Dåpen gir håp fordi den er forankret i Guds løfter. Ved dåpen leses det fra Matteusevangeliet, hvor Jesus sier: «Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende." (Matt. 28, v 18-20).
Dåpen – en ramme
I dåpen får vi del i et håp som sprenger dødens grenser. Hver eneste dåpshandling avsluttes med disse ordene:
Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far,
han som i sin rike miskunn har født oss på ny
til et levende håp
ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde! 1 Pet1,3.